VINDPOST av Sigve Lauvaas * Side 14-22 (Bok 6-2010)

Vind i snø-ill

Side 14-22

SE MEG

Noen står i vinduet,

Eller foran speilet.

Noen går på veien, til butikken,

Besøker naboen.

De går til frisøren,

Eller ut på tur.

Og det er skrevet i alle hjerter:

Se meg. Se meg!

Se ansiktet mitt, kjolen,

De nye klærne, bilen.

Se meg i stasen

Når jeg går og går -

På jobb, i nabolaget,

Gatelangs, eller til en trikk.

Noen sender et smil,

Eller et blikk med øynene

I retning av noen de er glad i,

Og håper at frøkornet spirer

Til et nytt smil

Som pynter miljøet

Som blomster og sangkor

Som driver lyden opp

Mot stjerner og Gud.

ANSIKT

Å se hvem som kommer er ikke vanskelig

Når en har sett dette ansiktet før

Og kjenner stegene

Og hører røsten som dirrer gjennom porten

Og inn i teppet som holder oss varme

Når vi sover.

Ansiktet er likt som før,

Men frisyren kan forandre seg,

Og formen til den som har ansiktet

Kan falme i grå skarlagen, og pupillene blir sløve

Og brillene må på plass.

Ja, ansiktet er vårt kjennemerke,

Og alle har sitt kjennemerke ferdig fortollet,

Inn på motorveien for å vise seg,

Og prøve sitt eget bilde i samfunn –

Eller konkurranse med andre bilder

Som er ferdig fremkalt.

Vårt ansikt er vår identitet, - som hjerte

Som bærer oss gjennom livet av en høyere makt.

15

VINGER

Å sette seg på et tog,

Reise gjennom landskapet,

Møte sin egen stemme

Bøyd over en ukjent grav

Får en til å vokse.

Høre langt hjemmefra

En lyd av fjell og kald natt

Under fullmåne

Som et dekket bord

Skaper ydmykhet og respekt.

Være til under vinger

Som tar en med langt bort

Til rennende vann,

Skaper noe nytt.

Hver dag kan vi høre lyden

Som følger oss på vandingen

Gjennom ulveflokken

Som hele tiden vil angripe.

Ansikt til ansikt med engler

Går vi av toget som suser

Videre mot neste stopp,

Og vi kommer helberget i havn.

MÅNELYS

Sett deg ned i månelyset

Og tal,

Sett deg ned med dine egne ord

Og lys i verden.

Sett deg ned med dine venner

Rundt et månebord,

Eller i kransen med kløver og timotei,

Roser og nellik.

Sett deg ned med hånd og munn

Og se skyene reiser

Og du er en engel

Som åpner en grind til mysteriet

Som hviler over barnet.

16 

NÅ

Jeg er glad, og ikke trist.

Jeg er ubegrenset glad

For alt jeg fikk.

Nå sitter jeg på bryggekanten

Og speider etter fisk.

Jeg er glad for den jeg er,

Og vil opp til sist.

Jeg vil høyt i det blå,

Dit tankene ikke strekker til.

Jeg vil se mitt eget liv,

Fra dag til dag, i film.

Kroppen trenger noe mer,

Og ånden løfter meg

Over alle hav

Til himmelstrømmen.

VARMEN

Ditt ansikt lyser varme stråler mot mitt kinn.

Varmen ligger i dine spor

Som strømmer ut.

Uforståelig og vakkert gir du hånden din

Som smelter is.

Skulder ved skulder, rygg mot rygg

Måler vi alder og år – i en annen tid.

Øynene henger i luften som speil, og lyser

Veien fram mot et endelig mål,

Der porten er åpen, og du går inn

Som engel eller profet.

Det stiger et lys mot en evig sky

Av kjærlighet,

Der alt er uforståelig vakkert

Som et velsignet barn.

LIVET

Hva er vinter - uten kveld

Og vind uten sjø?

Hva er epleblomst – uten tre

Og kjærlighet uten Gud?

Hva er livet, uten sol og regn,

Og det å komme hjem?

17

TESTAMENTE

Vi testamenterer ordene og navnet,

Håpet og utsikten.

Vi testamenterer alle gode gaver

Inn i en ny tid.

Det virkelige livet vil vi dele med andre,

Og vi bygger hus med mange rom.

Vi deler tid med de nærmeste

Og rekker ut hender.

Vi hører til, men er langt borte i drømmer.

Og kaffekoppen blir kald.

Vi seiler fra dag til dag med nye jetfly

Som navigerer rundt gatehjørner

Og langt inn i fremtiden,

Der istappene henger - mens verden svikter

Så husene brekker

Og smuldres bort.

Vi testamenterer tiden vi har igjen

Med gode gjerninger,

Og ansikt og hender lyser sterkere

Jo eldre vi blir, og ordene er som søte druer

Som danser i folkemengden

Og omkranser by og land som stjerner

Fra himmelens katedral.

LANDSKAP

Se alle spor i landskapet.

Våre liv er til stede

Som energien i samfunnet

Som vekker vårlyset frem

Og får blomstene til å juble.

Vi er ikke anonyme.

Gjennom bølger av landskap

Som setter oss i bevegelse

Og får oss til å se

Betydningen av å være elsket

Av en kraft høyere enn oss selv

Sitter vi på en grein

Og mediterer over ordet

Som skaper nærhet

Og signerer hvem vi er.

Ånden driver oss til vinduet

Som åpner opp alle sanser til et møte

Med lyset og en ny dag i horisonten,

Der alle dører er åpne.

18

RUNDT OSS

Rundt oss er bare graver,

Rundt oss er vann.

Og trærne er rundt oss,

Som vegger og tak,

Som mitt eget fedreland.

Alt er rundt oss når høsten kommer:

Lauvet, og gras og lyng.

Korn og frukt, og kjærlighet.

Alt er rundt oss fra første stund.

Rundt oss er hele verden:

Fjell og fjord og hav,

Og landskapet fra pol til pol,

Og alt som er lagt i grav.

Rundt oss er lys og mørke, ord og vakker musikk.

Det svever i alle kroker. Det lever i rom og tid

Rundt oss er dyrkbar ørken, og grøderik jord.

Her kan vi fremme vår tanke, og løfte vår sak.

Rundt oss er alt vi skal elske: Vår egen bror!

Men høyest skal vi elske vårt hjerte,

For livet utgår fra det.

NÅR DET ER TID

Når bordet er dekket, og tiden er nær,

Når båten er klar, og graset grønt.

Når lyset er veien, og barnet har venner,

Og alt er trygt, og høsten er god.

Når ordene leker i tanke og sinn,

Når tiden er inne for vinter,

Og kinn møter kinn til en frodig vår

Og fuglene synger, og solen skinner.

Når alt er et møte, når natt møter dag,

Og soløyet ruller, og stjernene blinker.

Når tiden er livet, og livet er ånd,

Og havet er jorden, og bølgene slår.

Når vinen og brødet er mat for vår sjel,

Og tiden holder oss fanget,

Da ser vi en lysning bak alle skjær,

Der menneskebarnet får vinger.

19 

STILLE

Mitt liv er stille

Som ved adventstid,

Stille er alle bauta,

Og kraften som kommer

Er stille som fjell,

Stille som nødens anker.

Stille kommer den usynlige

Inn i ditt hus,

Og stille er natten i dalen,

Men glem aldri dine egne,

Mor og far.

La stillheten vandre i livet.

Jorden går rundt seg selv,

Og vi er med.

Livet er stille

For den som har fred,

Stille er livets under.

ENSOM

Min ensomhet er endeløs,

Som en vidde, en åpen sjø

Der vinden roper.

Jeg er ensom som et fjell,

Som et tre som kjemper med seg selv

Og holder hodet imot sky

I lengt etter en dråpe vann

Og en stråle himmelsol.

Ensomhet er et fødselsmerke, et tegn

Som ryster mitt indre,

Og mine hender er som hvileløse greiner

Som leter etter ord.

Min ensomhet er dyp og lang, som en horisont

Som tiden holder i et skall

Til himmelens belte blir tatt av,

Og alle mennesker får se et lys,

Og det er påskedag.

20  

TEGN

Jeg tegner min nød,

Og sjelen skjelver i sår

Og skyld og smerte.

Jeg vil skrifte min synd,

Og lindre med vin og brød

Alle mørke tanker.

Jeg tegner mitt navn,

Og går med mitt hjerte

Til ham som gir kraft

Og lys, og legedom.

Jeg håper og tror

At underet en gang skal skje,

At livet blir opphøyet

Som en hellig gave.

SJELEN

Sjelen tørrer ut

Som en ørken.

Når du åpner din munn

Fylles jeg av fryd.

Vinden suser i trærne,

Og regnet strømmer ned

Den dagen Herren kommer.

Men sjelen er kald

Og trenger varme og næring.

Sjelen bøyer seg i støvet for Ham.

Som gav oss livet,

Han som gir oss hver dag i overflod.

Det er vår trøst,

At selv fuglene ikke blir glemt

Når han deler ut sine gaver.

ORDENE

Ordene holder meg våken

Og løfter meg.

Uten disse ordene var jeg fattig

Som en tigger,

Og sjelen ville tørket inn,

Og drømmene ville bli borte,

Som en båt på havet.

21

SE

Derfor må jeg se:

For jeg er ikke aleine.

Lyset og mørket er underlagt tiden.

Livsviljen renner i alt.

Heller ikke ur-cellen har kraft

Til å gi av seg selv.

Derfor må menneskebarnet gå i blinde

Til underet skjer.

Ditt er riket, makten og æren!

Tung er min bør.

Men lengselen lever,

Og jeg bøyer meg mot kilden

Til evig liv.

SPOR

Min alder setter spor.

Det er trøst å leve i lyset.

Bokstavene er blomsterstøv

Som formes til ord og bilder.

Jeg går under et epletre,

Og smaker på en utvalgt frukt.

I måneskinn kan jeg tale fritt.

Under solen er sommerfuglen min venn,

Og jeg kan hvile i grønne enger.

Folk reiser, og folk kommer,

Byer vokser og går til grunne.

Alt er et tegn på livet.

Og hver setter sine spor

Som en elv gjennom tusen år.

VIND

I den siste timen

Er et vindpust nok,

Og øyeblikket får fugler til å vandre,

Og bølger til å snu.

Vind er vinger mot samme mål,

I formasjon under stjerner.

Dette skjer igjen og igjen: Lengselen skaper vind,

Havet blir opprørt, og lyset gir nytt liv.

22

MARKENE

Markene er fylt av grønt gras.

Og himmelen er fylt av stjerner.

Markene er senger med grønne strå

Som smiler mot alle,

Og reiser seg mot høst med veldig kraft.

Markene svaier i vinden. Og tusen himmelstrå

Bøyer seg ned, og kysser jorden.

FRIHET

Det er neste umulig å være fri i dag.

Det er et sukk til jorden:

At kirken må bli fri,

At ruinene må åpne seg,

At jorden må bli frodig, som før.

Det er håpløst å tro på frihet.

Frihet er som en åpen bok,

Et land uten grenser.

Frihet er en flyktig drøm, et syn

Fra en hellig søster.

Alt er en tilværelse av uendelig håpløshet.

Ingen har rett til å eie frihet

I en verden av hat og vold.

Først må en åpne sitt hjerte for lyset

Og ta imot sannheten om livet

Først da vil en kjenne nytelse av frihet

Og takke for alt.

BILDE

Hver dag skal du male et bilde av deg selv.

Kom ikke til noen som misliker det menneskeskapte,

Men dra ut i ensomhet og se lyset.

Mal fra soloppgang til solnedgang

Dine gleder og sorger, din lengsel og smerte.

Mal, så bilde får liv, mal et bilde som lever

Mens du ennå kan mate fuglene, og se elefanten på TV.

Du skal male ditt liv, og skrive navnet

Intenst og vakkert, så bildet kommer en i møte,

Så solen får gi fargene glød og styrke,

Og bærer det ut til alle folk som et vitnesbyrd,

Et brev fra hjertet til hjerte, som utstrakte hender,

Som frukt til evig liv.