VINDPOST av Sigve Lauvaas * Side 2-13 (Bok 6-2010)

Vind i tre-ill

Side 2-13

UT VINDUET

Snøen smelter, og barn kommer i varme klær

I grålysningen, som fugler på utkikk.

Og rådyra ligger og vaker i skoghellinga

Ferdige til sprang, med lydløse blikk.

En våkner av postbilen, og snøen renner forbi

Mot et farlig gap, der ingen vil bo.

Der rådyra krysser veien lyser en vakker bro,

Og det er tidlig, og bestefar går på ski.

Så er det vår igjen, og uforståelige signal

Leker i vår fantasi, – som sitter i utsikten.

Vi er ett med naturen, og kjenner hender,

Og øyner som ser, og tar imot alt som kjærtegn.  

LYTT

Vi lytter i tunet, og skogen, på veiene,

Lytter etter vår egen pust imot snøen som daler

Myk som hvite skyer.

Og ingen hører ulven som tuter bak fjellet

Før alle er våkne, og hjertet slår

Som bølger mot land.

Vi lytter etter dører som knirker, og greiner som slår

I vinden, i nattens ansikt, mens regnet drypper fra taket,

Mot en ny vår.

Og steiner raser ned fra fjellet, som før,

Som en skrekkfilm av natur, med liv i gamle spor,

Der åndene roper og stier slettes ut for godt.

NEDOVER

Vi går nedover. Alle går nedover,

Som et teppe, som renninger i veven,

Som stråler fra stjerner, nedover bekker og elver,

Fosser, ned til Jeriko,

Nedover til Dødehavet, og enda lenger,

Der gruvearbeiderne lever, dag etter dag,

I det underjordiske, i dype tuneller

Med kongens gull, der bølger av tidevann

Roper i horisonten, bak gitter av skrik,

Der vanlige blikk aldri når,

Bare røttene til trærne

Og vårt eget bilde,

Det hellige evangelium.

3

LENGT

Bak alle mine drømmer

Står en åpen dør,

Og tårene triller i lengt –

At noe vidunderlig snart skal skje.

Ved bredden av et hav

Ligger båten min,

Og snart skal jeg ut å ro -

Og møte min elskede.

I alle rom er spor av drøm,

Et hjerte som tikker og ler:

Snart kommer våren med liv og lyst,

Og det som skal skje, det skjer.

SJEL OG ÅND

Min sjel er kledd med ord,

Og musikk,

Og alt jeg er, forvandles - i ånd,

Som fyller meg med glede.

Og sjelen lyser, og luften dirrer

Som ørsmå krysantemum,

Når solen kommer.

Og sangen stiger som en fugl,

Og bøyer av. -

Alt beveger seg i lys og vind,

Og fyller våre nakne sinn

Med lengt, og salvelse.

Vår sjel blir løftet opp i sky,

Og kjærtegn fosser på.

Vår drøm - å få et glimt av Gud

Blir tårer i det blå.

I lyset ser vi englene,

Og vi er nakne der.

Tusen lys på veien frem,

Gir bud om underet som skjer.

Musikken toner over bygd og by:

Velkommen til mitt lys.

Og sjelen bader natt og dag

I kjærlighet -

For barnet som er født til jord,

Nøkkelen til Paradis.

4

NATT

Det er natt i alle mine rom,

Og kulden banker på.

Mine føtter er kalde.

Mine hender er foldet i bønn,

Og mitt hjerte gløder

For å gi til de svake og små.

Mine ord er som fødsel og lys

Med vinger i alle land,

Og natten er som et digert hus

Med dører til himmelrom.

Og midt i verden en stjerne

Der bestemorstolen står.

Et bilde på veggen lyser i grønt

Om barndom og unge år.

Og natten spiller, synger og ler

I drømmer og dikt på jord.

Snart skal jeg reise fra alt

Til bølger og palmetrær.

NAVN

Jeg kan ikke høre navnet ditt

Blant skogens trær.

Jeg vasker trappen i månelys,

Og kjenner kraften av bølger og hav,

Og klamrer meg til et fjell.

Jeg vet at du kommer snart igjen,

Og nevner ditt navn.

Jeg vasker mine hender,

Og vandrer på gamle stier.

Men lykkelig blir jeg aldri

Før du kommer

Og skaper lys.

SOVE

Vi skal ikke sove lenger,

Men gå ut i hagen og plukke bær.

Og frukten skal vi eie som elskede barn

Til kroppen er forvandlet til lys -

Som skinner fra alle fjell.

Og stillheten skal favne hvert menneske

Som drikker fra livets kilde

Til kraft og kjærlighet.

5

VIND

Vinden rusker i trærne

Og klager på alt.

Hukommelsens tåke er røvet.

Et hylende alfabet.

Og plutselig er vi alene

Og vet at vi snart må dø.

Tiden har grenser for alle,

Og vinden jager med oss.

Den første skal bli den siste

På veien til Paradis.

Men kornet skal modnes til festen,

Før havstormen ruller inn,

Og stjernene skal lyse

Fred over navnet ditt.

Vinden kysser ditt ansikt

Og varmer din frosne sjel.

Grenser blir åpnet for alle

Som søker en bror.

Naken i vind skal vi vandre

Og kjenne ravnenes språk,

Og ingen skal kjenne sin neste,

Uten i kjærlighet.

LIV

Hva er livet uten språk?

Hvordan kan vi bygge uten lys og vann?

Den første bokstaven skaper tro

Så hjertet blir fullt av fryd.

Vårt nærvær gir liv til verden,

Som ellers var død.

Livet er mer enn ord,

Og fødsel er mer enn språk.

Leppene dine skal tie

Når alt er sagt på jord.

Den siste bokstaven skaper håp

Om alt som er blitt til av lys og vann.

Og sangen i alle stammer og folk

Er lovsang og takk til Gud,

Som gav sitt liv - i kjærlighet,

Så vi kunne møte Ham.

6

FRED

Jeg så min elskede,

Og all min lykke kjentes nært og stort,

Som stjerner i en mektig hånd

Som dekket meg med lys.

Jeg samlet gull i kopp og fat,

Og hørte vinden sang.

Min nakenhet var fred på jord

Og takk til skaperen som lot meg se.

Så ble jeg barn igjen.

Jeg så min elskede i dag.

Og alltid ser jeg hennes smil,

Og alt er nytt.

Stjerner lyser på min vei, fra fjerne land,

Og jeg må søke trøst i brev

Som aldri kom.

ALEINE

Aleine går jeg i mørket

Med engler som livvakt og lys.

Jeg går med en bønn om å finne fred

Ved fjellets fot, og hvisker et navn.

Det eneste navn jeg tenker på,

Er lyset på min vei.

Jeg går alene med nistemat,

Og klær for en kald og gåtefull kveld.

Jeg går alene i natten, omgitt av hellig språk.

Jeg hører de tusen som synger,

Og barn som stiger i sky.

Min elskede hviler i stjerner,

Og hjertet er fullt av fryd.

Jeg løfter min stjerne fra jorden,

Og seiler på alle hav.

Mitt kronblad er kjærligheten -

Lyset på min vei.

Min elskede ånder i støvet, og velsigner

Hver søster og bror.

Alene finner jeg hvile

I ordet ved fjellets fot.

7
BERØRING

Å være fylt av ånd og kraft

Berører alt,

Og setter fanger fri.

Når hånden møter varmen din,

Så åpner hjertet seg

I kjærlighet.

Alt liv må undre seg på jord,

Som lys i skaperdrakt.

Og ånden synger i mitt bryst

Og hvisker ømt ditt navn,

Mens tiden flyr. 

EN HÅND

Jeg strekker mine hender opp.

En engel gir meg lys.

Og alt er kraft, fra hånd til munn,

Og føttene er søyler

I en kirkesal.

En hånd skal favne alt i meg,

Og alle tider, folk og land,

Og åpne grenser til nye rom

På himmelhav.

Jeg strekker hender ut,

Og er lykkelig og glad, og rik,

Og kjenner ånden strømmer til

Som kildevann.

Jeg ser, som før var blind. En hånd

Har rørt ved meg.

Jeg synger nå med kropp og sjel.

Du gav meg alt i overflod,

Av kjærlighet.

SNØ

Alle som ser snøen, vet

Det er tid å skifte dekk,

Og hilse på naboen -

Som trenger hjelp til å måke,

Så kona kan komme på jobb,

Mens snøen legger seg tett

Og skjuler alle spor,

Så vi kan starte på nytt.

8

SPOR

Ingenting setter spor.

Hva er dette ingenting

Som beveger verden?

Hvem hyler i skogen,

Blir borte på havet

Og roper i vind?

Sporene er tydelige.

Men ingenting hjelper

Uten å lytte til ånden i hjertet

Som puster liv i oss,

Og gir oss lys,

Så vi kan telle våre dager.

Ingenting er de fattige

Som roper etter vann og brød,

Så de kan sette nye spor

Som beveger verden

Til et nytt språk

Som forvandler alt.

GI

Hva kan jeg gi,

Som er usynlig og blind?

Jeg som har sprukne hender

Trenger salve.

Myke hender løfter seg

Fra jorden,

Og himmelen blir rød

Av fryd.

Krukken skal aldri bli tom,

For den som vil gi.

Og den som ingen krefter har

Skal få stor styrke.

Å gi er en gave,

Som vann og brød,

Luft og mold,

Som et beger av lys

Som forvandler verden

Til Paradis.

9

LYTTER

Lytter, lytter

Blodet gjennom tusen årer.

Navnløs, strekker gleden ut

Og tier.

Lytter gjennom ord og stier,

Myke foster

Inn i varmen.

Løgnen dreper, ørken, ørken

Gjennom alt, - tusen mil.

Gråbrun sand er uten glød

I soloppgang. 

Lytter dagen lang, og ser glede

I en sky, og hører jubel,

Dans og sang

I vinden som kommer hit

Og skjuler alt.

KALD DAG

Jeg klarer ikke stumme rom

Og landskap uten lyd.

Jeg klarer ikke mørke farger

Uten varme og lys.

Små hender stryker over hode,

Skulder, tå,

Og gleder seg i møte

Med en gammel mann.

Mens dagene er kalde, grå –

Skriver jeg mitt testamente,

Og deler alt.

Jeg fryser fast, jeg fryser som en stein,

Og roper ut min nød

Med hvite kinn, og kulde i hvert lem,

Og kjenner uro

For den veien jeg må gå.

Jeg mangler kraft,

Og dagen er så lang, med snø og is

Og vind fra nord,

Og jeg er like kald som før,

Og trenger ull

For kropp og sjel.

Jeg puster tungt, og seiler som en sky

I vektløs glede, mot forvandling

I en varm og bladrik vår.

10

SØVN

Dyp søvn, dobbel søvn.

Myk søvn, rolig søvn.

Søvn i landskapet

Når lyset ikke er så sterkt,

Når solens orgelpiper

Knitrer i vinterdrakt.

Spor av ski og elg og hjort

Er dekket til av snø.

Og skyer farer over jord

Som seil på verdens hav.

Her sover du, og jeg

Og alle oss, som leker far og mor,

Og sover trygt –

Så lenge det er fred på jord.

Vi sover, sover

Med en knitrende lyd,

Med pust og stønn, og pust

Som løper frem –

Mens tiden flyr, og vekker oss.

GREIN

Jeg er som en grein, et strå

Som venter på en stripe sol, et trykk

Av hånden din, et kyss.

Og dypt går stjernene i kveld

Og reiser oss fra TV-stol – til månelys

Og strengespill.

Og trærne bretter ned sin krans

Og favner oss.

Og vi er greiner i en dans,

Og kommer tett -

Og merker at vi hører til,

Og venter ikke mer,

Før i april – med blomst

Og nysådd frø.

Et eventyr.

SAMMEN

Lyset knytter oss sammen på et brett,

Som fugler i hagen, som perler i en elv

Som renner over hele verden. -

Og sammen vil vi bære det nye livet frem i lyset.

11

VANDRER

De går forbi,

Som fylt av vilje til å gå

Til gnisten stopper,

Og solen glir ned bak fjell.

En stemme går forbi med håp

Om dette liv, om horisonter,

Skjulte spor.

Vi går forbi hverandre,

Og ser tiden reiser som en vind

Med styrke, kraft og redsel gjennom alt

Og river noen med,

Som bølger i en fremmed havn.

HAV

Bølger ruller inn mot klippene

Som står imot med kraft

Og reiser seg mot alle hav

Og stiger som et spir mot stjernene

Som lyser ned med gyllne stråler

Gjennom porten som åpner seg

Og viser vei.

Og dag og natt den samme sus

Av bølgeslag mot land

Med budskapet

At noen kommer snart,

Og bryter bølgene med makt,

Og fosser frem mot solnedgang

Og mørke natt.

En båt skal komme inn fra andre siden

Og bringe bud om fred,

Og åpne nattens mørke rom

Med lys og seil som styrer ut igjen

I stadig dans på åpent hav

Til tiden renner ut.

ROMMET

Ordene er tomme rom

Før lyset slipper til

Og dører blir åpnet opp

Og forvandler oss med sang og smil

Som strømmer mot vår ømme kropp

Som gir seg selv i kjærlighet

Og fyller rommet vårt med lys og liv.

12

HUN

Hun har en finger til alle

Og treffer tangentene godt.

Hun danser og tramper i golvet,

Som hester i trav.

Hun har krøller i håret, er mørk

Med en fremmed smil.

Hennes lepper er bløte som havet,

Og kjolen av bølget lin.

Hun synger om kvelden med venner,

Og dikter mot lyseblått.

En stjerne gløder for henne

Og stuper en vinternatt.

Hun ligger med vinger i graset,

Og blusen er full av maur.

Men visdom er lett å bære

For den som har alt fra før.

DØDEN

Døden er knapp,

Som en endelig ring, en mur

Mellom høye fjell.

Døden er stillhet, som verden vil tolke bort.

Men, den kommer igjen,

Og møter oss alle,

Og gaper over livet - som en foss

Som slukker lyset, og trekker alle krefter inn

I mørket, der jorden fryser.

VANN

Endelig er bunnen nådd, og alle lys er slokket.

Ingen båt, og ingen seil kan vise ansikt

Før månen bøyer seg mot jord igjen

Og solen får et anker.

Vannet kommer i en sprekk, og fosser ut

Som fakkel mot en stjerne.

Vi bader oss i ren natur, og kjenner at vi må ta kveld

Med drøm og hvil, og tusenvis av tanker.

Vannet er vårt blod, vår sjel, språket til vår slekt.

Den som drikker vann får se

At verden flyter som en båt i vind og storm,

På hjul i åpen sjø.

13

BILDER

1.
Det drypper fra taket.

Det drypper i skogen, fra høye trær.

Det drypper fra blader

Som gynger og gråter i glede

Som en kvinne som venter barn.

2.

Du er bestemt til noe.

Det er skrevet i hånden og i hjertet

At du skal bli til noe stort.

Det står i stjerner.

Og vi kan lese ditt navn.

Du er synlig i mørket. Det lyser av noe

Som kommer i ditt spor.

Du er sterk, og reiser et bilde

Som lyser i fjellet, og i dalen.

Du er et speil som vinker

Fra det indre med kropp og sjel.

3

Det stiger en sky fra jorden,

Og noen ror i en båt.

En enke sitter ved ovnen og lytter på NRK.

En flydur, og nok en flydur

Gjør himmelen mørk og kald.

Natten blir lang i livet

For den som ikke kan se.

Krigen er fanget i offer,

Men englene synger om fred.

4.

Usynlig er ingen.

Selv det skjulte kan noen se.

Et bilde av nakenheten

Gjør himmelen klar.

Du gråter når trærne råtner,

Og kornet blir svart.

Hvert menneske trenger et anker

I kraften som gir liv.

Og alle trenger venner, og lys

Som kan sprenge fjell

Og åpne dører til forvandling

I en ny tid.